Hjem » Har forsket på hva bergenserne er bekymret for

Fagartikkel

Har forsket på hva bergenserne er bekymret for

Spesialrådgiver Kari Maisol Knudsen og masterstudent Kaja Heldal Knudsen. Arkivfoto: Britt Lise Nymark.

Er befolkningen i Bergen bekymret for at uønskede hendelser skal ramme byen vår? Hvilke hendelser er de mest redd for? Dette er noen av spørsmålene Kaja Heldal Trovåg har undersøkt i sin masteroppgave i samfunnssikkerhet.

Oppgaven ble levert ved Universitetet i Stavanger våren 2021.

Spurte bergenserne

I oppgaven har Trovåg undersøkt om innbyggerne er bekymret for de samme uønskede hendelsene som Bergen kommune har kartlagt og vurdert i sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse for bysamfunnet i Bergen, Bergen ROS 2020.

Spørreskjemaundersøkelsen som er lagt til grunn for masteroppgaven, er gjennomført i et samarbeid med Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune. Undersøkelsen ble gjennomført som en digital spørreundersøkelse med 562 respondenter fra Bergen kommune, i tillegg til et intervju med to ansatte i etaten Samfunnssikkerhetens hus. Det teoretiske grunnlaget for studien inkluderer risikobegrepet, risikopersepsjon, risikovurdering og risikokommunikasjon.

Risiko oppleves forskjellig

I oppgaven viser Kaja Heldal Trovåg til at risiko kan oppleves forskjellig, avhengig av personlig erfaring og kulturelle tradisjoner basert på ulike former for risikoopplevelse (Renn, 2008; Aven & Renn, 2010). Trovåg peker på at for noen kan én type risiko være knyttet til spenning, mens den samme risikoen for en annen kan være assosiert med sterk frykt. En tredje person kan vurdere risikoen til å være en del av hverdagen, som man ikke legger noen ytterligere følelser til. I likhet med persepsjon generelt, er også vår oppfattelse av risiko individuell, noe som kan gjøre det utfordrende for myndighetene å inkludere innbyggernes risikopersepsjon i risikostyringsarbeidet. Trovåg henviser videre til en befolkningsundersøkelse publisert i januar 2020, som viste at Norges befolkning i gjennomsnitt var lite bekymret for at en pandemi ville inntreffe Norge i løpet av de neste fem årene (Ipsos, 2020). Tre måneder senere, i mars 2020, ble butikkhyllene i Norge tømt for dopapir, hermetikk og tørrgjær, og myndighetene iverksatte de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid, på bakgrunn av en pandemi (Regjeringen, 2020), forklarer Trovåg.

Samstemte i risikoforståelsen

Resultatene av analysene som er gjennomført i masteroppgaven, viser at det er liten forskjell mellom hvilken type risiko kommunen har vurdert som mest alvorlig og hvilken type risiko befolkningen er mest bekymret for. Analysene i masteroppgaven viste at innbyggerne i Bergen kommune er mest bekymret for pandemi. Denne hendelsen er også vurdert til å ha høyest risiko i kommunens helhetlige ROS-analyse, Bergen ROS 2020.

Likevel viser resultatene av undersøkelsen at Bergen kommune har liten kunnskap om innbyggernes forståelse av risiko, fordi kommunen ikke benytter seg av toveis risikokommunikasjonsprosess, forklarer Trovåg. Innbyggerne får mest informasjon om risiko fra media. De har likevel noe tillit til kommunen, samtidig som de gir uttrykk for at de har en tilfredsstillende risikoforståelse. Analysene til Trovåg viste flere signifikante sammenhenger mellom innbyggernes bekymring for de ulike uønskede hendelsene og det å ha fått informasjon fra media og kommunen, i forhold til å ikke ha fått informasjon. Resultatene viste også at det å ha fått informasjon, fører til at innbyggerne blir mer bekymret. Manglende informasjon fører til at innbyggerne uttrykker at de er mindre bekymret for uønskede hendelser og at innbyggerne har noe tillit til at kommunen er forberedt til å håndtere større hendelser og kriser. Graden av tillit innbyggerne har til kommunen, samsvarer altså med kommunens strategi for risikokommunikasjon, forklarer Trovåg. Tilnærmingen til kommunikasjonsprosess, og deler av sosial forsterkning, synes dermed å passe godt til formålet med Bergen kommunes risikokommunikasjon, fremgår det av masteroppgaven. Formålet med kommunens risikokommunikasjon er å få beskjeden ut til et stort publikum. Dette krever at budskapet utformes enkelt og tydelig og at det er tilgjengelig for innbyggerne. Samtidig har kommunen fokus på å opprettholde innbyggernes tillit.

Nyttig i arbeidet med risikostyring i kommunen

Det er en nasjonal strategi å få innbyggerne til å ta del i den nasjonale beredskapen, noe som krever økt risikoforståelse hos innbyggerne. Befolkningens opplevelser og tolkninger av ulike typer risiko, er viktig for landets samfunnssikkerhet, forklarer Trovåg.

– Resultatene av undersøkelsen i Kaja Heldal Trovåg sin masteroppgave er svært nyttig for videre arbeid med risikostyring i kommunen. Å kartlegge risiko i dialog og samspill med befolkningen i bysamfunnet, vil ha stor verdi både for å øke kunnskapen om risiko generelt og for å motivere befolkningen til innsats for å hindre at uønskede hendelser skjer og til å håndtere de dersom de oppstår, sier spesialrådgiver Kari Maisol Knudsen.

Masteroppgaven til Kaja Heldal Trovåg kan i sin helhet leses her:
https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2786346/no.uis%3ainspera%3a79015646%3a48796639.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

 

Referanser brukt i artikkelen

Aven, T. & Renn, O. (2010). Risk management and governance: Concepts, guidelines and applications. Springer.

Ipsos (2020). Befolkningsundersøkelse om norske husholdningers bevissthet og atferd knyttet til egenberedskap. https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/andre-rapporter/rapport---befolkningsundersokelse-om-husholdningers-egenberedskap-2020.pdf

Regjeringen. (2020, 12.mars). Pressemelding: Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset (Nr.38/20). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-tiltak/id2693327/

Renn, O. (2008). Risk Governance. Coping with Uncertainty in a Complex World. Earthscan.